Ny vår for svensk jordmor i Norge

SAMVITTIGHET: Den kristne 
jordmoren Ellinor Grimmark (38) får ikke jobb i 
Sverige fordi hun ikke ønsker å delta i abortinngrep. Hun pendler fire timer til jobben på et norsk sykehus.

Ellinor Grimmark setter seg bak rattet hjemme i Jönköping. Hun skal på jobb, men forskjellig fra de fleste andre har hun en fire timers kjøretur foran seg. Aller helst skulle hun ha jobbet på Eksjö-sykehuset en halvtime unna, men det lar seg ikke gjøre.

Jordmoren flykter fra et regelverk som forbyr henne å reservere seg mot deltakelse i abortinngrep. På grunn av sin kristne tro og en helt unik dedikasjon til jordmorfaget, velger hun å arbeide i Norge, langt borte fra familien og de to barna sine.

Grimmark er en moderne samvittighetsflyktning.

Trives

– Jeg trives veldig godt med å arbeide i Norge. Jeg tror det er et annet syn på det med moral og egenoppfatning her. Selv om jeg sier at jeg ikke ønsker å utføre aborter, har det liksom aldri blitt noe problem ut av det, sier hun (38) til Dagen.

Den svenske tobarnsmoren har vært hyppig omtalt i svenske og internasjonale medier de siste årene for sitt ønske om å reservere seg fra å delta i abortinngrep på grunn av sin kristne tro.

Hjemme i Jönköping er hun aktiv i den lokale pinsemenigheten. Grimmark er utdannet jordmor, men svenske sykehus har vist seg å være lite velvillige med å etterkomme hennes krav.

Dagen har også tidligere omtalt 38-åringen, hvis holdninger overfor abort har skapt store reaksjoner og medført alt fra grov hets til indirekte stikk fra kjente svenske personligheter.

Ifølge den svenske avisen Världen Idag snakket den tidligere toppolitikeren Mona Sahlin om samvittighetsfulle jordmødre i samme åndedrag som Islamsk Stat (IS) da hun talte i en kirke nå nylig. Terrorgruppen og jordmødre som ønsker å reservere seg mot abortinngrep,fikk den felles betegnelsen «ekstreme religiøse utøvere».

Nå har altså Grimmark sett seg nødt til å forlate hjemlandet for å kunne arbeide som jordmor. I Norge har helsepersonell helt siden abortloven ble vedtatt i 1978 hatt reservasjonsrett.

– Hjemme ble de sinte når jeg sa at jeg ikke ønsket å utføre aborter, mens her i Norge spurte de meg heller når jeg kunne starte, og hvor mye jeg kunne jobbe, fortsetter Grimmark. Hun arbeider nå ved et sykehus på Østlandet. Av hensyn til sin arbeidsgiver ønsker hun ikke offentlig oppmerksomhet rundt hvilket sykehus det er snakk om.

Anmeldte sykehus

GÅR RETTENS VEI: Behandlingen samvittighetsflyktningen Ellinor Grimmark fikk i Sverige, gjorde at hun i fjor anmeldte tre sykehus til diskrimineringsombudet. Selv om dette ikke medførte hell, har hun ikke gitt opp. Nå er det Menneskerettighetsdomstolen som må ta stilling til reservasjonsrett i sammenheng med abort. Her på en pressekonferanse. Foto: Eva Janzon, Världen Idag

Behandlingen Grimmark fikk i Sverige gjorde at hun i fjor anmeldte tre sykehus til diskrimineringsombudet. Selv om dette ikke medførte hell, har hun ikke gitt opp. Nå er det Menneskerettighetsdomstolen som må ta stilling til svenskenes manglende reservasjonsrett i sammenheng med abort.

– Hvilke forventninger har du her?

– Vi har begynt i forhandlinger nå, og går det ikke gjennom så vil vi ta det videre til Europadomstolen, sier Grimmark og legger til:

– Alle eksperter som vi har snakket med sier at Sverige ikke har noen sjanse, fordi domstolen dømmer ut ifra hvordan reglene og synet på abort er i andre land.

Undersøkelser viser at 21 av 25 land i Europa tilbyr reservasjonsmulighet når det gjelder abort. Sverige er derfor i et magert selskap når det gjelder å forby praksisen.

– Tingen med Sverige er at vi tror vi ligger så langt foran alle andre. Folk blir overrasket når jeg forklarer dem at vi er ganske ensomme på dette punktet. Vi tenker at vi er moderne og at det er vi som har svaret.

Grimmark er imidlertid ikke eneste part i abortsaken som benytter seg av rettssystemet.

– Den tidligere sjefen min fra sykehuset i Sverige sier han vil gå rettens vei i fremtiden hvis noen medarbeidere nekter å utføre abortinngrep, sier hun.

Mulighetenes land

Ifølge Wikipedia er over seks millioner svensker medlem av Svenska Kyrkan (Den svenske kirke). Dette utgjør en prosentandel på 67,2 av landets 9,6 millioner innbyggere. I Norge er 75 prosent medlem i Den norske kirke.

På tross av at såpass mange svensker regner seg som kristne, tror ikke Grimmark at mange er i samme situasjon som henne.

– Mange av de kristne i Sverige arbeider på sykehus, men de som er i min situasjon virker å akseptere ting som de er. Det hele føles ganske kunstig. Min tanke var at om jeg gikk først og tok noen smeller, så ville mange komme etter og si at slik vil vi ikke ha det.

Det skjedde imidlertid ikke.

I Norge, hvor tobarnsmoren også tjener langt bedre enn hun gjorde i Sverige, oppleves mye svært annerledes.

– Til og med de som ikke reserverer seg respekterer meg og min oppfatning på en helt annen måte her enn hjemme. Det er vel kanskje fem personer på dette sykehuset som ikke deltar i aborter, og folk respekterer det, sier hun.

PRESSEKONFERANSE: Ellinor Grimmark (38) har anmeldt tre svenske sykehus til Menneskerettighetsdomstolen. Bildet er fra februar 2014 og viser Ellinor sammen med sin advokat og stiftelsen Provita da hun først anmeldte sykehusene til diskrimineringsombudet i Sverige. Foto: Eva Janzon, Världen Idag

Tunge stunder

Grimmark innrømmer at det har vært tunge stunder.

– Jeg hadde regnet med motstand fra starten av. Jeg var rett og slett rasende fordi sjefene var så sinte på meg. Jeg tilbød meg å arbeide i store mengder, uten å få positiv respons. Nå bryr jeg meg ikke om det på samme måte lenger.

– Var det ingen som støttet deg?

– Jeg har blant annet et stort nettverk av advokater som har vært til stor støtte. Samtidig har folk fra hele verden kommet med støtteerklæringer på Facebook. Det har vært utrolig fint.

Stort jordmorbehov

I Norge er behovet for jordmødre stort. Eksempelvis stilte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) nylig et skriftlig spørsmål i Stortinget til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

«Hva gjør regjeringen for å øke utdanningstakten av jordmødre, sikre flere heltidsstillinger og for å få en finansiering som legger til rette for flere jordmødre i kommunehelsetjenesten», spør Senterparti-politikeren.

Hun begrunner spørsmålet med at det i Sunnvollenerklæringen står at regjeringen vil bygge ut jordmortilbudet i den kommunale sektoren.

– Det er særlig behov for jordmødre i kommunehelsetjenesten, der er mangelen kanskje aller størst, sier Toppe til Dagen.

– Det har for så vidt vært sånn i mange år. Vi har et rekrutteringsproblem, og mange gravide får ikke gått til jordmor i svangerskapet, fortsetter hun.

Toppe forstår at svenske Ellinor Grimmark kom til Norge for å arbeide når det ikke finnes reservasjonsmuligheter i Sverige.

– Kanskje Sverige bør endre litt på kulturen og synet de har på abort.

– Ønsker du en strøm av svenske jordmødre velkommen?

– Vi har allerede mange svensker som arbeider både som sykepleiere og leger. Det er jo positivt for oss, men samtidig er det et prinsipielt spørsmål. Jeg er opptatt av at helsepersonell også arbeider i det landet de kommer fra, sier Toppe.

KELDA: Dagen – 25. februar 2015

http://www.dagen.no/Nyheter/samvittighet/Ny-v%C3%A5r-for-svensk-%E2%80%A8jordmor-%E2%80%A8i-Norge-172503


Onnur tíðindi