Gir ikke fosteret rett til liv

Av Jostein Sandsmark, Dagen.no

Med 14 mot tre stemmer har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg slått fast at et ufødt barn ikke kommer inn under retten til liv etter Den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter. Ut ifra en felleseuropeisk forståelse kan fosteret i beste fall sies å «tilhøre menneskeslekten», mener rettens flertall.

De argumenterer med at det ikke fins noen europeisk enighet, verken juridisk eller vitenskapelig, om når menneskelivet begynner. Avgjørelsen om livets begynnelse må avgjøres på nasjonalt plan og ikke på et europeisk nivå, fremholder flertallet.
Fosterets potensial og evne til å bli et menneske gjør imidlertid at det har krav på et visst vern, mener dommerne. Vernet skal skje i navnet til den menneskelige verdighet. Men det betyr ikke at det ufødte barnet kan gjøres til en juridisk person med en egen rett til liv, presiserer de 14 dommerne.

Norsk pengestøtte
Dommene fra Strasbourg gjelder over nasjonale rettsavgjørelser i Europarådets 45 medlemsland, blant dem Norge.
Dagen omtalte den forestående rettssaken 31. desember i fjor. Nå er dommen falt, og utfallet ble slik aborttilhengerne håpet:
– Avgjørelsen vil sikre de mange abortlovene, og den vil verne kvinners rett til liv, helse og selvbestemmelse, heter det i en uttalelse fra britiske Family Planning Association (FPA).

FPA hadde på forhånd skrevet til Menneskerettsdomstolen og advart mot å gi det ufødte barnet status som en juridisk person. Det er FPAs moderorganisasjon, International Planned Parenthood Federation, som de to Bondevik-regjeringene har støttet med 40-45 millioner kroner i året.

Prinsippavgjørelsen i Strasbourg kom i forbindelse med en konkret sak som først hadde vandret til topps i det franske rettsapparatet. I 1991 kom to kvinner med likt vietnamesisk etternavn samtidig til et sykehus i Lyon. Den ene kvinnen, som var gravid i sjette måned, skulle bare gjennomgå en ordinær sjekk. Den andre skulle
ha fjernet en spiral.

Men legen tok feil av de to. Manglende franskkunnskap hos den første kvinnen gjorde at misforståelsen ikke ble umiddelbart oppklart.
Da legen tok for seg kvinnen som han feilaktig trodde skulle ha fjernet spiralen, kom han i skade for å stikke hull på fosterhinnen. Det skal ha gjort en såkalt terapeutisk abort nødvendig.

Dødsfallet til det ufødte barnet førte til at det ble reist tiltale mot legen for uaktsomt drap. Første franske rettsinstans frikjente ham, den neste fant ham skyldig, før høyesterett frikjente ham.

Hele 17 dommere
Høyesterett mente at et foster ikke er et menneske som har rett til beskyttelse etter Frankrikes kriminallov.

Den nå 36 år gamle kvinnen som mistet barnet, brakte deretter saken inn for domstolen i Strasbourg. 36-åringen argumenterte med at også ufødte barn kommer inn under menneskerettigheten til liv, og at en stat dermed er forpliktet av Menneskerettskonvensjonen til å dømme legens handling som kriminell. Dette fikk hun altså ikke medhold i.

Saken ble likevel sett som så prinsipielt viktig i Strasbourg at retten ble satt med hele 17 dommere. Det skjer bare når det fremmes seriøse spørsmål om tolkningen av Menneskerettskonvensjonen, eller når kjennelsen kan komme til å avvike fra gjeldende rettspraksis.

Publisert 23.07.2004

Onnur tíðindi