“Soleiðis ljóðaði ein av útsøgnunum frá einum av ungu føroyingunum, ið fór uttanlands at nema sær útbúgving, í sendingini Has#tag í Kringvarpinum herfyri, tá ið hon úttalaði seg um, hvat skuldi til, fyri at hon skuldi koma aftur til Føroyar. Eg má spyrja, hvat er tað fyri samfelag, vit ynskja, har smábørnini ikki eru vælkomin?”
Lesa greinina higar: Komi ikki heim aftur, fyrr enn Føroyar hava fingið fría fosturtøku, – Trúboðin, 20.02.2019.
Nú er eitt greitt mark sett fyri, nær talan er um eitt deyðføtt barn, ella um talan er um fosturlát, abort. Tað vísir Heilsumálaráðið á í eini fráboðan í dag.
Ráðið staðfestir, at tann fyrsta september varð sundhedsloven sett í gildi í Føroyum. Ein av ásetingunum í lógini er, at greitt mark er sett ímillum eitt fosturlát og eitt deyðføtt barn. Og tað markið er 22 vikur. Tað hevur annars verið ivamál um markið í Føroyum er 22 ella 28 vikur, og tí heldur Heilsumálaráðið at tað er neyðugt at kunna um hesa staðfesting í lógini.
Spurningurin um talan er um eitt fosturlát, ella eitt deyðføtt barn, hevur týdning fyri rættindini hjá kvinnuni aftaná føðing, eisini í sambandi við barsislfarloyvi.
Verður eitt barn føtt eftir at 22. vika er farin aftur um bak – uttan mun til um tað er deyðføtt ella ikki – er talan um eitt barn, sum skal jarðast og skrivast í kirkjubókina, umframt at faðirskapurin skal staðfestast. Eisini verður barnið partur av burðarhagtølunum og líksýn skal vera, sigur Heilsumálaráðið.
Keldan: Nú er greitt mark ímillum eitt deyðføtt barn og fosturlát – in.fo, 14.02.2019
“Man undrer sig! Føromtalte artikel 6, starter med ordene: “Ethvert menneske har en iboende ret til livet. Denne ret skal beskyttes ved lov. Ingen skal vilkårligt fratages sit liv.” Det er skræmmende, når det, der var tænkt som et sikkert værn mod overgreb på de svageste og mest udsatte i denne verden, bliver brugt til netop at prisgive en gruppe, der ikke kan kæmpe for sig selv – de ufødte.
Lad os støtte alle gode kræfter, der kæmper for at opretholde den oprindelige og indlysende forståelse – at også det ufødte menneske skal beskyttes ved lov!”
Meira upplýsing: FN-organer arbejder målrettet for abort – Retten til Liv, 15.01.2019
” – Menneskeverd er bekymret for en utvikling der kvinnens generelle livssituasjon blir grunnlag for abort helt opp til fødsel. Senaborter er generelt en stor belastning for kvinnen, og det er svært tankevekkende at sent i svangerskap har grensen for lengst oversteget fosterets levedyktighet utenfor livmoren.
Selbekk legger også til at kombinasjonen av et vagt definert helse-begrep sammen med null straffeforfølgelse av leger som utfører senaborter, er skremmende.
– Det kan føre til at leger utfører svært problematiske aborter sent i svangerskapet som ikke er i tråd med lovverket, men som likevel ikke får konsekvenser for dem, sier Selbekk…”
Les meira higar: New York åpner opp for abort frem til fødsel – Menneskeverd, 28. januar 2019
“Heimasíðan Christian Daily Reporter hevur almannakunngjørt tølini. Samanborið við hagtøl frá øðrum deyðsorsøkum kann staðfestast, at fosturtøka krevur fleiri mannalív enn bæði krabbamein, malaria, HIV/Aids, royking, rúsdrekka og ferðsluvanlukkur. Í 2018 doyðu 8,2 milliónir fólk av krabbameini, og 1,7 milliónir doyðu av HIV/Aids…”
Les meira higar: Fosturtøkur kostaðu 42 milliónum lívið í 2018 – Trúboðin, 22. januar 2019
“Når Kvinnefronten menerat et forbud for en slik praksis resulterer i at norske kvinner nå må tvangsføde barn, rister vi oppgitt på hodet. Ethvert valg som er av dypt etisk kaliber kan ikke relativeres til enhver kvinne. Vi trenger noen gode rammer for hvor grensen går i etisk vanskelige spørsmål som omhandler liv og død. Å marsjere og rope høyrøstet for å ta bort en frisk tvilling er uhørt, og det stiller seg ikke i godt selskap med andre grunnleggende menneskerettighetsspørsmål. Det skurrer noe voldsomt…”
Les meira higar: Når kvinner roper høyt for å kunne ta livet av en tvilling – Dagbladet, 27. januar 2019
– “Í bóklinginum Health Statistics for the Nordic Countries ber til at síggja søluna av eitt nú angribollum, ið er heilivágur sum verður tikin eftir samlegu, um ein ikki var varðin. Fyri hvørjar 1000 kvinnur, vóru 85 angribollar seldir í 2017 í Føroyum. Hetta er ógvuliga høgt tal av søluni tey seinastu árini samanborið við londini rundan um okkum. T.d. í 2016 lá sølan í Føroyum á 80 per 1000 kvinnu, meðan tað í Danmark lá á 85 per. 1000 kvinnu. Tað sum er so serligt, er at Føroyar er eitt minni land, og tískil gerst tað nógvar av gentum í hesum aldrinum sum hava tikið henda fyribyrgjandi heilivágin sum eina neyðloysn…”
Les greinina HIGAR
Meira upplýsing: Angribollin
Norðurlendsku londini hava áhuga fyri abortstríðnum í Føroyum, og her hevur Maria Forrestal gjørt samrøðu við Sveriges Radio: “Många säger att lagen här är restriktiv, men som jag ser det är det relativt enkelt att få en abort. Kriterierna kan tolkas ganska brett… Det handlar mer om en mentalitet här. Man välkomnar nytt liv och sedan finns det starkt stöd i familjenätverken här på öarna… Många kommer nog peka på att det ser annorlunda ut i de andra skandinaviska länderna. Men färingarna är stolta och har en stark identitet så varför ska de underkasta sig det som andra skandinaviska länder gör?”
Hoyrið innslagið higar! Tuff abortdebatt att vänta på Färöarna – Sveriges Radio (8.min)
“Tað kann vera vert at leggja til merkis, at vit hava ikki einans nógv tann lægsta títtleikan av fosturtøkum í Føroyum av øllum Norðurlondum, men harumframt eisini tann størsta títtleikan av livandi føddum…
Sambært upplýsingum frá WHO, heimsheilsustovninum hjá ST, kunnu vit eisini samanbera fosturtøkur í 40 europeiskum londum og USA, roknað sum tal av fosturtøkum pr. 1.000 livandi fødd. Eisini her er lægsti títtleikin at finna í Føroyum…”
Nógv færri fosturtøkur framdar í Føroyum enn í hinum norðurlondunum – Dagur.fo (11.11.2018)
Meira upplýsing higar:
Fosturtøkurnar minkaðar niður í ein fjórðing eftir tráti árum – Hagstova Føroyar (07.11.2018)
Föroya Pro Vita hevur luttikið á Fólksins á Reinsarínum um vikuskiftið 26-27. oktober. Í fyrstu, av trimum, framlögum viðgjördi Elsbet Ellingsgaard Magnussen “Mannavirði” í ymsu stöðum í lívinum. Síðani legði Gudny Djurhuus Rasmussen fram um “Fosturtöku og kvinnurörslu” í söguligum höpi og fram til okkara dagar. At enda hevði Maria Forrestal eina framlögu um “Avleiðingar av fosturtöku”, ta tögn ið valdar um hetta álvarsmál og hvat kann gerast.
Tað ber til at hyggja og lurta eftir higar:
Mannavirði – Elsbet Ellingsgaard Magnussen (12.min)
Fosturtøku og kvinnurørsla – Gudny Djurhuus Rasmussen (24.min)