Fosturt°ka og har­skapur


Fß ta­ at henda!



Altjˇ­a kvinnudagur ver­ur hv°rt ßr hildin 8. mars. Eisini Ý ßr! Ta­ er dagurin tß vit hßtÝ­arhalda avrik hjß kvinnum og varpa ljˇs ß tann ˇrŠtt, sum enn ver­ur framdur mˇti teimum. Vi­ or­unum "Empowering Women - Empowering Humanity: picture it" valdi ST at leggja serligan dent ß javnst°­u. ═ hesum samanhangi eru fosturt°ka vegna kyn, kynsdrßp, menniskjahandil, har­skapur og tvingsil, vi­urskiftir sum brß­ney­ug eru at gera naka­ vi­.




Kynsdrßp

Kynsdrßp er stillisliga burturbeiningin av kvinnum, ungum sum eldri. Ors°kirnar eru millum a­rar fosturt°ka, barnamor­ og grov misr°kt. Fyri eldri kvinnur, trot ß mati og skřli. 


SambŠrt frßgrei­ing hjß ST frß 2012 eru 117 milliˇnir kvinnur og gentur ov fßar Ý heiminum.


Ultraljˇ­skanningar, i­ vÝsa kyni ß barninum Ý mˇ­urlÝvi eru Ý fleiri londum ors°kin til, at milliˇnir av gentum ver­a abortera­ar tÝ at tŠr eru ˇynsktar, ein byr­a fyri foreldrini ella annanfloks borgarar. Hetta hevur millum anna­ havt vi­ sŠr, at Ý Kina er stˇrur skeivleiki Ý n°gdini av kvinnum og monnum. ═ n°krum p°rtum av India er st°­an tann sama. Og Ý fleiri °­rum londum er ors°k til at ˇttast gongdina hesum vi­vÝkjandi.


At gentubarni­ ver­ur dripi­ eftir at ta­ er komi­ Ý ver­ina, ella Ý °­rum f°rum at barni­ ver­ur ˇr°kt ella misr°kt eru eisini ors°kir til hesa syndarligu st°­u.


Eisini Ý Europa er fosturt°ka vegna kyn vi­ at gerast ein ßlvarsligur trupulleiki. Hetta Ý so stˇran mun, at evropaparlamenti­ samtykti at gera hetta ˇlˇligt Ý 2010. 


23. februar 2015 fall eitt uppskot Ý bretska tinginum um at gera broytingar Ý fosturt°kulˇgini frß 1967. Endamßli­ vi­ uppskotinum var at lˇggeva Ýmˇti fosturt°ku vegna kyn. TÝverri var­ uppskoti­ vraka­. Fosturt°ka vegna kyn var­ loyvd Ý Sv°rÝki Ý 2009.



Menniskjahandil

Eittbarns politikkur og fosturt°ka vegna kyn hevur havt vi­ sŠr, at heilar bygdir Ý Kina, India og a­rastanis vi­ n˙ eru Ý uppisetri av ungum kvinnum. Har b˙gva nˇgvir misn°gdir, ˇ­ir og einsamallir ungir menn, sum liva uttan mßl og mi­ og uttan kŠrleika. Sosialt eru avlei­ingarnar stˇrar. Ëgiftir menn hava verri heilsu enn giftir. Teir ˇgiftu koma sŠr oftari ˙t Ý hŠttislig vi­urskiftir ella beinlei­is kriminalitet og eru samstundis Ý st°rri vanda fyri at gerast limir Ý brotsmannali­um og liknandi felagsskapum.


Afturat hesum kemur, at kvinnur fßa st°rri "vir­iö. Og tÝ eisini her ver­a Ý st°rri vanda fyri misbr˙ki og har­skapi. S°la av kvinnum til hj˙narlag, at tŠr noy­ast at giftast vi­ fleiri monnum, prostitutiˇn, pornografi, kidnapping og menniskjahandil gerst alt meira vanligt.


Menniskjahandil er vaksandi og sera l°nandi kriminalitetur. Um 80% av offrunum enda Ý kynsligum trŠldˇmi og tveir tri­ingar av teimum eru kvinnur.



Tvingsil

Fosturt°kur eru nŠr knřttar at tvingsli. Gransking ß °kinum vÝsur, at ein sera stˇrur partur av kvinnunum, sum hava fingi­ fosturt°ku grei­a frß at tŠr vˇr­u noyddar ella skunda­ar til fosturt°ku av partnara, foreldrum, heilsustarvsfˇlki, arbei­sgevara ella vinum. 


Tvingsil er serliga ein trupulleiki har eittbarnapolitikkur ella statsfÝggja­ar steriliserings Štlanir eru. 


Ta­ er eisini eitt vaksandi trřst ß starvsfˇlk Ý heilsuverkinum at vera vi­ til at fremja fosturt°kur uttan mun til teirra samvitsku- ella tr˙arfrŠlsi. Fosturt°ka er eisini meira vanlig har fßtŠkrad°mi valdar. Hˇast at fosturt°ka onki ger fyri at b°ta um veruligu ors°kirnar til fßtŠkrad°mi.


Ein nřggj kanning vÝsur, at fosturt°kur framdar undir tvingsli eisini eru vanligar millum tey offur fyri menniskjahandli, sum gerast vi­ barn. Hetta hevur vi­ sŠr, at ikki bara ver­a hesar kvinnur ˙tsettar fyri °ll hugsandi sl°g av misbr˙ki og har­skapi, tŠr ver­a eisini noyddar at fjerna sÝni b°rn Ý mˇ­urlÝvi. Fosturt°kan tryggjar at misbr˙karin hevur fastat°kur ß kvinnunum, tÝ hann vil sjßlvandi hava tŠr aftur til arbei­is skjˇtast til ber. Fosturt°kurnar °kja um vandan fyri, at tŠr ver­a ˙tsettar fyri enn meira misbr˙k, har­skap og dey­a ß ungum ßrum.



Fß ta­ at henda!

Tß hugsa verur um st°­una, sum nˇgvar kvinnur eru Ý, er ta­ ikki til at skilja, at fj°lmi­lar, kvinnur°rslan og menniskjarŠttindafelagsskapir ikki geva hesum ver­insumfatandi misbr˙kinum av kvinnum st°rri ans.


Allur veruligur ßhugi Ý at skapa rŠttvÝsi fyri kvinnur eigur at skilja sambandi­ millum fosturt°ku og har­skap og at gera hetta til ein h°vu­spart Ý teirra arbei­i.


Felagsskapir, sum gera ßt°k at hjßlpa kvinnum, eiga at arbei­a fyri at kriminalisera tey sum misbr˙ka og ˙tnytta kvinnurnar. Sum nokta kvinnum třdningarmikla kunning, br˙ka har­skap og tvang og sum seta lÝv og heilsu Ý vß­a hjß kvinnum og teirra ˇf°ddu (gentu) b°rnum vi­ ikki at geva teimum tryggar, lÝvsjßttandi heilsukanningar og umsorgan bŠ­i Ý vi­gongutÝ­ini og eftir f°­ing. 


┴t°k skullu eisini leggja seg eftir at lřsa h°vu­sors°kirnar til at kvinnur "veljaö fosturt°kur: vantandi kunning, svÝk, fßtŠkrad°mi, ˇtti og skomm. Tey skulla verja altjˇ­a vi­urkendu rŠttindini til lÝv, persˇnliga trygd og samvitskufrŠlsi, lÝka so vŠl sum grundleggjandi rŠttindir sum til d°mis ˙tb˙gving, reint vatn, heilsuverk og heilsukanningar bŠ­i Ý vi­gongutÝ­ini og eftir f°­ing sum hava stˇra medßvirkan ß minking Ý talinum av dey­atÝttleika hjß mammum.


So fß ta­ at henda. Ger hendan har­skap mˇti kvinnum ˇhugsandi.



F°roya Pro Vita

mars 2015





Meira upplřsing:  Fosturt°kulˇgin Ý F°royum

                              CEDAW og f°royska fosturt°kulˇgin

                               MannarŠttindir

                              10 vigtigste ting at vide om k°nsselektering

                               Abortion and Domestic Violence

                               Portraits of Coerced Abortion

                               Report: Coerced Abortion

                               Kvinnuheilsa

                               Aftanß fosturt°ku